Mer om skisikkerhet



Skadeforebyggende arbeid

Selv om risikoen for skader i alpinanlegg er beskjeden i forhold til alle de millioner skidager som kjøres hvert år i norske anlegg, er ulykken av den grunn ikke mindre for den som rammes. Enhver alvorlige ulykke vil alltid være én for mye. Dette er det overordnede utgangspunktet for vårt arbeid med skisikkerhet.

Sikkerhet i oppfarten

Når det gjelder oppfarten (heistransporten) er det Statens Jernbanetilsyn (SJT) som fører tilsyn med norske taubaner. Les mer om dem her: Tilsynsmyndigheter

Sikkerhet i nedfarten

Alpinanlegget har også ansvar for at for at personer i anlegget kommer seg trygt ned. Allikevel er det viktig å understreke at også skiløperen har et ansvar for at han/hun ikke skader seg selv eller andre, ved å tilpasse kjøringen i henhold til de ti internasjonale Alpinvettreglene (se FIS).

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) er også tilsynsmyndighet, og følger opp alpinanleggenes arbeid med sikkerhet for gjesten i nedfarten. Les mer om det her: Tilsynsmyndigheter

Skadeårsaker

Foreningens skadeundersøkelser viser at majoriteten av skadene i norske alpinanlegg kan lastes skiløperen selv. De fleste ulykkene er forbundet med egne fall. Årsaken er for eksempel feil ved utstyret, for dårlige skiferdigheter eller en neglisjering av de 10 Alpinvettreglene.

Skadeundersøkelsene viser også at kun noen få prosent av skadene skyldes kollisjon med gjenstand eller manglende sikring, en skadeårsak hvor anlegget kan trekkes inn i en eventuell diskusjon om medvirkende årsak.

Med bakgrunn i dette deler bransjeorganisasjonen sitt skadeforebyggende arbeid inn mot to hovedområder:

Holdningsskapende tiltak mot publikum

  • I samarbeide med Gjensidige har foreningen distribuert nærmere tretti tusen hjelmer til gratis utlån i norske alpinanlegg siden nittitallet.
  • Vi bruker vår egen tjeneste fnugg.no mot publikum, for å spre kunnskap som vil bidra til økt sikkerhet. Det kan for eksempel gjelde Alpinvettreglene eller hvorfor det er farlig å bevege seg ut i et alpinanlegg utenom åpningstid.
  • I media jobber vi særlig foran høysesongene med budskap omkring sikkerhet, riktig bruk og innstilling av utstyr, viktigheten av Alpinvettreglene og så videre for å bidra til gjestenes sikkerhet.

Tiltak overfor anleggene for å gjøre disse enda sikrere

Våre medlemmer har via vårt intranett tilgang til en mengde anbefalte retningslinjer og internkontrollsystem, for å kunne drive i henhold til bransjens anbefalinger og gjeldende lover og regelverk.

Eksempler:

«Ansvar og sikkerhet i nedfart». Heftet behandler så vel skiløperens som anleggseiers ansvar i de merkede nedfartsområdene, og tar for seg hva som gjelder ved kjøring utenfor merkede/sikrede og preparerte nedfarter (off-piste).

«Malverk for sikkerhetsstyring» som veileder alpinanlegg i forbindelse med internkontroll og sikkerhetsstyring

«Sikkerhet ved trening og renn». Heftet omhandler både anleggseiers og trener/rennarrangørens ansvar og hvilke tiltak som må gjennomføres for å forhindre uhell og skader.

Foreningen deltar i flere bransjefora, i både inn- og utland, for å kontinuerlig ta del av informasjon som kan bidra til å styrke og utvikle foreningens sikkerhetsarbeid.

Vi tilbyr flere kurs og seminarer for våre medlemmer, med fokus på sikkerhet. Driftslederkurs, kurs i snølegging/snøproduksjon, parkbyggerkurs, skipatruljekurs, kurs i dokumentert opplæring for førere av prepareringsmaskiner, kurs i sikkerhetsstyring mfl.

Utgangspunktet for alpin skikjøring er fart, spenning og utfordringer på forskjellige nivåer. Dette gjør at alpin aktivitet alltid vil være forbundet med en viss risiko. Fordi det er umulig å redusere risikoen til null uten samtidig å ta bort selve utgangspunktet for alpine aktiviteter, må vi akseptere en viss risiko.

Formålet med det skadeforebyggende arbeidet er å redusere antall ulykker. Vi har et klart moralsk ansvar for å hindre menneskelige lidelser og skader, samtidig som sikre og trygge alpinanlegg er det beste middel til å øke etterspørselen til alpin skisport.