Bransjestandard ansvar og sikkerhet i alpine nedfarter

Foto: Ola Matsson

Bransjestandard ansvar og sikkerhet i alpine nedfarter

Formålet med en bransjestandard for ansvar og sikkerhet i alpine nedfarter er å øke fokus på sikkerhets- og informasjonsarbeidet. Bransjeforeningen ønsker å tydeliggjøre det ansvar som påhviler så vel skikjøreren som anleggets eiere og driftere, og sørge for et godt og standardisert sikkerhetsnivå i alpinanleggene for å skape gode og trygge skiopplevelser for alle gjester. Videre definerer standarden hvilke tiltak som bør gjennomføres for å minimere risikoen og dermed bidra til å redusere antall skirelaterte skader i norske alpinanlegg.

Arbeidet med å revidere de tidligere anbefalte retningslinjene fra 2005 ble iverksatt for å forsikre oss om at de oppfyller dagens krav til ansvar og sikkerhet i alpine nedfarter. Bransjestandarden er følgelig ikke ny, men basert på de erfaringer vi har fra sikkerhetsarbeidet i Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner (Tidligere Alpinanleggenes Landsforening, heretter Alpin og fjell) samt de erfaringer bransjen har kunnet trekke ut fra de rettsavgjørelser som har berørt ansvar og sikkerhet i alpinnæringen. Videre har Alpin og fjell tatt utgangspunkt i den praksis for ansvar og sikkerhet som gjelder i Europa.

Retningslinjene i bransjestandarden gjelder for alle alpinanlegg, uavhengig av størrelse, drifts- eller eierform. Det er anleggseiers ansvar å sette seg inn i og følge de enhver tid gjeldende lover og regler knyttet til næringen. Det samme gjelder ansvaret for å sette seg inn i de til enhver tid gjeldende anbefalte retningslinjer og dermed standarden for bransjen. Innholdet i dette heftet er generelle bransjestandarder, og ethvert alpinanlegg må gjøre sine egne og individuelle vurderinger ut fra egen risikovurdering.

I en rettslig prosess vil bransjepraksis - inklusive denne bransjestandarden - kunne bli vektlagt. Bransjestandarden er ikke bindende for domstolene. Hvorvidt den vil bli vektlagt er avhengig av om domstolene vurderer standarden som god eller ikke. I så fall vil standarden bli lagt til grunn som målestokk for anleggets rutiner og handlemåte. Hvis disse er i samsvar med standarden vil anleggseier sannsynligvis bli fri for ansvar. Det er imidlertid ingen automatikk i dette, idet domstolen uansett må foreta en konkret vurdering av forholdet. Motsatt vil manglende oppfyllelse av det nivået bransjestandarden legger opp til medføre at anlegget kan komme i ansvar.

Det er det berørte anleggets oppgave å dokumentere at de nødvendige rutiner og tiltak er gjennomført for å forhindre at noen skader seg selv eller andre. Manglende dokumentasjon kan indikere at anlegget ikke har iverksatt de nødvendige ruiner og tiltak - og dermed - at det kan komme i ansvar. Viktigheten av god dokumentasjon skal derfor understrekes.

Camilla Sylling Clausen
Generalsekretær
Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner